Van Gogh
ble etter sin død kjent for solsikkene sine. Mens han levde solgte han kun ett bilde, og det ble kjøpt som en vennetjeneste og hjelp... jeg kan forstå Vincent sin fasinasjon for solsikker, for de er flotte både når de blomstrer og etter.
En av de få solsikkene moren min har plantet og som ikke ble spist av rådyr.. avblomstret, men fremdeles flott. Håper noen kan si det samme om meg en gang, men nå er jeg forkjøla og føler meg bare avblomstret. Kom i den anledning på noe fint jeg fikk på et kort av en venninne en gang: En rose som vil visne, forfriskes kan igjen, og et hjerte som vil briste, det kan trøstes av en venn.
Her er høstfargene på plass før bladene snart faller av treet.
På en spasertur fant jeg disse, og bare måtte ta med meg noen kastanjer hjem. Kanskje kan de brukes til noe. Fortsettelse følger...
Mmmmmmmmmmmmm.
Kanskje kan dette bli pynt på en av kransene jeg har laget av villvin, ellers er det jo pent bare å se på denne skålen også, synes jeg.
Utenfor kjøkkenvinduet skimtes epletreet som nå er tomt for både frukt og blader.
Litt lyng i noen potter gjør at savnet av sommerblomstene blir noe lettere å bære.
Så er det nå bare å finne frem lys og trivelige ting man kan sysle med og så får det regne så mye det bare vil ute. Jeg har et par firbeinte venner som vil ut uansett vær, men en tur ut i vind og regn gjør jo bare at man setter ekstra pris på å få komme inn igjen etterpå. Tenn et lys og ha god kveld i stua!
