Hans Marius

var en hane som bestefaren min hadde. De to var gode venner og når bestefaren min, Håkon, stelte hønene eller de 3 grisene sine, satt gjerne Hans Marius på skulderen hans. Hans Marius ville ha kos og oppmerksomhet. Men på et eller annet tidspunkt tippet det over for Hans Marius. Han ble slem mot høneflokken sin og hakket både dem og bestefaren min som prøvde seg som mekler. Når mekling ikke førte frem, måtte andre midler tas i bruk. Hans Matius fikk seg en dukkert i en bøtte med vann når han var slem, men heller ikke denne metoden virket oppdragende på ham. Det gikk som det måtte gå. Slemme haner får hverken høne eller kos og Hans Marius måtte bøte med livet...

På veggen min har jeg et bilde som engang var i Sarpsborg Arbeiderblad. Det er fra Hans Marius sin gode periode, da han ennå var en kosehane som fikk sitte på skulderen.

Å se dette bildet av min supersnille bestefar som nå er i himmelen gjør meg glad hver dag. Mon tro om ikke Hans Marius også er der?