Flink far
er jeg så heldig å ha, og verdens snilleste er han i tillegg, så da kan det ikke bli bedre. Han har alltid hobbyprosjekter på gang, og et prosjekt han har hatt tidligere resulterte i kniv til både meg og de unge lovende.
Knivbladene på knivene våre er smidd av en mann med navn Westgård. det øvrige metallet er sølv som faren min har banket, bøyd, pusset og filt før det har blitt tilpasset nøyaktig og loddet sammen.
Ulike typer treverk gir ulike uttrykk. I kjelleren til faren min er det knivemner til de fleste bruk. Frukttrær, utvekster på bjørk, nåletrær og løvtrær. For at knivskaftet skal tåle en støyt, er det viktig at det ikke er laget av for bløte tresorter.
Slirene syr og former han, og for å få til mønsteret gjør han noe som kalles pauting. Læret fugtes og preges med butt gjenstand gang på gang til man har fått forhøyningene man er ute etter. Samme metode benyttes av de som driver med gyldenlær, men de maler jo i tillegg med oljefarger og bladgull.
Jeg synes disse knivene er så vakre at de får henge på veggen, men tanken til faren min var at vi skulle bruke dem, så det skjer fra tid til annen. Det er veldig kjekt å ha med seg en kniv når man er ute på tur, selvom det vel er et brudd på norsk lov å gå med kniv.. Da jeg ikke har til vane å gjøre så mange ulovligheter, tillater jeg meg å bryte norsk våpenlov i ny og ne og tar med meg kniv på tur.
Så er det bare å vente på at det skal tørke opp litt i skog og mark, og så ut på tur!
Ha en fin søndag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar