Loftsrydding
er ikke blandt mine favoritter. Man må ta stilling til vanskelige valg vedrørende hva som er verneverdig, hva som kan kastes og hva som kanskje kan være av interesse for Fretex. Når man la tingene på loftet så var det jo fordi man ikke hadde hjerte til å kvitte seg med tingene, men dette kan jo fremstå i annet lys når noen år har gått.... I dag har jeg måttet være med foreldrene mine på loftet deres, for jeg opptok visst en del plass der....
Dette er mine første sko, og de måtte jo få bli med meg videre i livet syntes jeg...
På dette kortet ble det en ny stjerne for hver gang man var på søndagsskolen. Jeg hadde som regel full pott og fikk en skje i sølvplett som premie for godt fremmøte hver juletrefest. Jeg likte søndagsskolen veldig godt og husker sangene vi lærte der den dag i dag. Takk til tante Jorunn som tok meg med!
Glansbilder har jeg jo samlet på, og selvom jeg ikke aner hva de kan brukes til, bare MÅ jeg jo ta vare på dem....
Og så ble man eldre, og glansbildene fikk hvile mens man skrev og mottok kjærlighetsbrev... Per var den store ungdomskjærligheten som dro til sjøs, så her er det brev fra fjerne himmelstrøk. Per er fortsatt under fjerne himmelstrøk, men det kommer ikke kjærlighetsbrev lenger.
En som ble igjen hos meg, er denne musen. Den vant pappan min på tivoli en gang når jeg var knøtt, og at den har vært meg kjær synes på loslitt pels og ikke helt frisk farge.
Nå blir utfordringen å kvitte meg med en del ting, for jeg har laget en regel om at når noe kommer inn i huset, må noe ut. Vi bor trangt, og selvom ting med affeksjonsverdi er trivelig, så tar også disse tingene plass.... Nå skal jeg se om jeg finner noen utslitte joggesko eller annet uten kjære minner jeg kan bære ut i søpla, så kanskje jeg kan beholde dagens fangst fra foreldrene mine sitt loft. Ha god kveld i stua!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar